Dag Jørund Lønning er dr.philos i sosialantropologi og rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdenæringar.

         Han har bakgrunn som forskar ved Chr. Michelsens Institutt og Fylkesmannen i Hordaland, fagleg leiar ved Telemarksforsking-Bø, direktør ved Norsk senter for bygdeforsking og seniorforskar ved Nordlandsforskning.

Lønning har sida midten av 90-talet arbeidd med ei grunnleggjande fornying av diskursen om region, bygd og bygdelandskap. Der diskusjonen om by og bygd har vore dominert av modernistiske, store og determinerande forteljingar om "utviklinga som må gå sin gang", om "sentralisering", og om kampen for "å snu flyttestraumen", har Lønning med utgangspunkt i  postmodernismen sitt søk etter det annleise og ikkje-standardiserte og eksistensfilosofien si vektleggjing av den menneskelege fridomen til å velja, avdekka ei bygd prega av nyskaping, tilflytting og optimisme. Der tradisjonell forsking har vore opptekne av dei som flytta til byen, har Lønning interessert seg for dei som flytta andre vegen. Der urbanismeforskarar framhevar byen som kreativiteten sin arena, har Lønning synt at den same nyskapinga i høgste grad eksisterer i Bygde-Noreg. Lønning var den første i Noreg til å ta i bruk omgrepet kulturøkonomi i bygdeutviklingsdebatten, og synte korleis lokal kunnskap og lokale/regionale kjernesymbol kan danna grunnlaget for nyskapande stad- og næringsutviklingsprosessar.

Lønning si doktorgradsavhandling Fridomen til å skapa, syner at gards- og bygdebasert nyskaping i stor grad er sosiale og kulturelle omskapingsprosjekt med mål om å danna nye rom for det å vera lokale menneske. Slik er dette ein form for innovasjon som går langt utover det økonomiske og bedrifts-økonomiske, og som såleis kan tilføra ein ny dimensjon til vår forståing av nyskaping, innovasjon og entreprenørskap.

Avhandlinga representerer ein freistnad på å forstå det nyskapande som fenomen. Lønning argumenterer for at økonomisk orientert innovasjonsteori i liten grad maktar å forklara kva det er som driv eit menneske til å satsa alt ein har av tid, krefter og pengar gjennom mange år på å kjempa mot det etablerte og gradvis skapa rommet det nye. Prosessfilosofien generelt - og Nietzsche sine tankar om den sjølvrealiserande skaparen spesielt - vert introduserte som alternative forklaringsmodellar.

Lønning har gjennomført ei rekkje utviklingsprosjekt i bygde-regi. Lønning har skapt ei rekkje nye omgrep som har gått inn i daglegspråk og fagspråk om bygd, distrikt og region. I tillegg til kulturøkonomi, kan nemnast omgrep som landskapsturisme, pilegrimsturisme, innlevingsøkonomi og det kulturelle landskapet.

CV, meir informasjon og kontaktdetaljar finn du her.